Dette er relevant for grunnskolelærerundervisningen
Kristendommens sier med latinen som fellesspråk knyttet vårt land til europeisk åndsliv. Norge ble skilt ut som en egen kirkeprovins. Skoler ved katedralene i Nidaros, Bergen, Oslo, Hamar og Stavanger. Katedralene ønsket å utdanne norske prester. Fagene: Målet var at elevene først og fremst skulle lære seg latin. Dominert av den kirkelige yrkesopplæringen, men også skoletradisjon fra oldtida. 1. Trivium grammatikk (særlig latinsk), retorikk (talekunst, sitatlæring) og dialektikk. Forløper til humanistiske fag. Quadrium: aritmetikk, geometri, astronomi og musikk. Forløper til realfag. Grammatikk var viktigst (Tønnesen 2011:12).
Latinskoleperioden varer fra 1100 til 1800. 700 år. Det er mye pryl og hardhendt disiplin gjennom hele denne perioden (Tønnesen 2011:13)
Håkon Håkonsen regnes for å være den første skoleleven. Han begynte i 1217 i Nidaros som en del av denne katedralen
Mot slutten av middelalderen ble opplæring også organisert i håndverkslaugene. Opplæringen var viktig for å sikre kvalitetsforskjell i forhold til ufaglært arbeid. - Svennene vandret noen år og jobbet hos ulike mestere. Tilslutte hadde de en mesterprøve. - Likhetstrekk mellom kirkens katedralskoler og håndverksopplæring. Hardheten eleven ble møtte med. Lærere var yrkesutøvere og lærergjerningen var en bifunksjon. Dette var provinsvarianter av europeiske forbilder (Tønnesen 2011: 16)
Lærlingene og svennene fulgte mesterens daglige gjøremål og var i hovedsak en del av hans arbeidsstokk. Det var veldig lange arbeidsdager. For lærling fra fire om morgenen til ni om aftenen. (Tønnesen 2011:15-16)
Selv om Luther vektla morsmålet som kirkespråk så var latin fortsatt viktig fordi det var de lærdes språk i hele Europa. Gradvis får morsmålet en plass i begynneropplæringen (Tønnesen 2011: 12-13)
De første hundreårene (1100-1500) var elevene ved katedralskolene ofte fattiggutter. Fikk kost og losj mot å gjøre tjeneste ved kirkelige handlinger (reiste også ut på tiggerferder). Etterhvert som latinskolen skulle forbered embedsmenn så var det sønner fra bedre familier som dominerte rekrutteringen (Tønnesen 2011: 12-13). Særlig fra 1700-tallet - rekruttering fra bedre stilte lag. Latinskolene var "sosietetsbilletter". Adgang til maktposisjoner i samfunnet. (s.14) Latinskolen gir opplæring til statens embedsmenn: Etter reformasjonen ble kirke og stat nærmere knyttet sammen. Latinskolen begynner å gi opplæring til statens embedsmenn (jurister og leger, ikke bare prester). Allikevel er Norge fra 1100-1800 et utpreget jordbruksland med liten embedsstand (Tønnesen 2012:10,12).
Denne katekismen hadde en sentral plass i folkeskolen frem til 1800-tallet. Pontoppidans idealkristne er ikke de botferdige, men de aktive og offensive som følger Guds lov, tar sin tro alvorlig og satser på å virkeliggjøre den i praksis (Tønnesen 2011: 19).
Kong Christian VI var sterkt påvirket av pietistiske bevegelsen som la vekt på fromhetsliv og kristen vandel. De skulle øve inn gode vaner hos alle Guds barn. Halle i Tyskland var hovedsete. Førte til at en ny konfirmasjonsordning ble innført i 1736. Den nye forordningen ble betraktet som grunnskolens fødselsattest. Først og fremst opplæring i kristendomskunnskap og lesing. - Opplæring tre måneder i året fra syvårsalderen til konfirmasjon. - Prestene måtte finne lærere, klokkere og dugelige bønder, måtte kunne lære barna å lese, stø i katekisma, føre et ulastelig liv (Tønnesen 2011: 17).
Bygdefolket måtte selv dekke utgiftene og ble avhengig av de pietistiske prestene. Siste halvdel av 1700-tallet fikk man en rekke prester som var opptatt av å være folkeopplystere ("potetprester"). Disse prestene betalte skoleholderen lønn av egen lomme. Læreren hadde imidlertid dårlig lønn og lav status. Myndigheten måtte lokke ved at ved å være lærer i syv år så skulle man slippe militærtjeneste (Tønnesen 2011: 19).
Borgerskapets gutter kunne ikke drive forretningsdrift når de var små (Tønnesen 2011: 21)
Alle har sin plass i den autoritære maktstrukturen i samfunnet. Det var derfor viktig at bonden ikke lærte for mye. Det var for eksempel umulig å lage en felles lærebok i religion for alle stender. Minister i København (Tønnesen 2011:22-23). Både latinskolene, håndverksopplæringen og borgerskolen fulgte europeisk mønster. Allmueskolen i Danmark-Norge skiller seg ut ved at allmenn skoleplikt ble innført så tidlig. Analfabetismen var knekt rundt 1800 i vårt land. Tidlig i internasjonal sammenheng (Tønnesen 2011: 22-23).
Borgerskolen hadde mange fag og ble populært. Ved begynnelsen av 1800-tallet hadde den 3 ganger så mange elever som latinskolen. Disse skolen var styrt av borgerskapets egne folk. De peker fremover (Tønnesen 2011: 22)
Latinskolene hadde utviklet seg til forberedelseskoler for universitetet. Måtte dra til København for å studere teologi, jus eller medisin. Første til misnøye blant norske studenter og intellektuelle. Dominert av profesjonsutdanning (Tønnesen 2011: 24)
I 1814 var det bare fire latinskoler med ca. 200 elever. Nye Norge trengte imidlertid mange embetsmenn og det ble derfor opprettet mange nye latinskoler i byene. Rekruttering var allikevel bare gutter og nesten bare bedrestilte. Fikk stor betydning for forestillingen om skole i hele vår kulturkrets (Tønnesen 2011: 15)
De første skolene for utdanning ble kalt seminarer. Skulle være ett i hvert stift (fylke). Helst på landet så det er trygt for de unge. Første i Trondenes (senere flyttet til Tromsø) i 1826, så Asker, Klæbu (Levanger), Stort, Holt (Kristansand) og Hamar. (Tønnesen 2011: 35)
Allmueskolen ble også kalt "klageskolen". Alle klaget på den (elever, lærere og bønder). De beste allmueskolene var knyttet til gruver og jernverk. De var ikke omgangsskoler, men faste skoler. Skolen på Blaa farveverket på Modum var en mønsterskole. Frem til midten av 1800-tallet, så bodde 9/10 av befolkningen på landet. I byene var det latinskoler, borgerskoler og fattigskoler. Mange bybarn fikk ikke skolegang. I 1848 ble loven om allmueskoler i byene innført med skoleplikt (Tønnesen s.20)
Blant skolefolk og politikere en oppfatning om at faste skoler vil forbedre kvaliteten på skolen. Lokalene kunne innredes for formålet. Undervisning uten forstyrrelser. Lærer slapp å dra fra gård til gård. (Tønnesen 2011:34)
Det antydes at undervisningen før seminarene var i stor grad en "puggeskole". Utenatlæring var det sentrale. Lærerstudentene på seminaret var lenge inspirert av den tyske pedagogikkprofessoren Herbart. Formalstegnmetoden: Presentasjon: kort introduksjon av det nye som skal læres, assosiasjon: det nye knyttet til det som eleven kan fra før, system: det nye lærestoffet gjennomgås grundig og systematisk, metode: elevene øver på det nye. Idealoppskrift for enhver undervisningstime. (Tønnesen 2011: 38)
Kan se på skoleutviklingen som et forsøk på å tilpasse seg det fremvoksende industrisamfunnet. Sterk regulering av elever bidro til å oppdrag framtidige arbeidere så de kunne fungere på industrisamfunnets premisser. Skoledisiplinens klokker - fabrikklokka. Være presis og holde tida. (Tønnesen 2011:54)
I 1860 hadde 20 prosent av lærerne seminarutdanning, i 1870 var det 75 prosent. Tilsvarende andre steder. Et generasjonsskifte i lærerstanden.
Utviklingen av skolen i vårt land har klare likhetstrekk med andre land som industrialiseres. Aviser og stemmerett innebar forventning om at man fulgte med. Nye jobber stilte krav om ny kompetanse. Alle barn må ha en allsidig fagkrets. Kvalifisere for spesifikke oppgaver i samfunnet. (Tønnesen 2011: 53)
Allmueskolen hadde vært en "kunstig anordning" basert på kongelig og kirkelig påbud. Med det moderne samfunnet ble skolen ønsket. Opplysning var viktig for å håndtere gryende arbeiderbevegelse. (Tønnesen 2011: 53). Venstrestaten (1884-1940). Opptatt av folkeskolen. Gymnaset var en skole for byborgerskapet som ikke staten burde støtte. Men etter hvert ønsket de å forme gymnaset på sine premisser.
Skolene som i 1850 het latinskoler og borgerskoler endret seg til det neste ugjenkjennelige. 1. De gikk over fra å ta imot syvåringer til å bli skoler for ungdom og bygge på avsluttet folkeskole. 2. Middelskolen var et skoleslag mellom allmue/folkeskolen og gymnaset. Varte frem til 16-årsalderen og var åpen for gutter og jenter. Populær blant borgerskapet. Moderne allmenne fag. Kvalifiserte for arbeid i det nye næringslivet. Strid om latinens stilling i gymnaset. Latin hadde fått mindre betydning som vitenskapelig fellesspråk. Venstre mente den formaldannende verdi var liten. - Tradisjonen med streng disiplin fra latinskolene ble delvis videreført i middelskole og gymnas.
Middelskolen forberedte delvis for det nye arbeidslivet (For eksempel ulike typer kontorarbeid). Gymnaset var en forberedelse for akademiske studier. Vokser også frem en rekke nye skoler med klart praktisk sikte. Landbruksskoler, Tekniske aftenskoler (tre år med svennebrev), handelsskoler, sykepleieutdanning, sjømannsskolen. Ble i 1940 samlet under en lov som "yrkesskoler for håndverk og industri". (Tønnesen 1991: 50-52)
Nasjonale særtrekk ved Norge er ideen om en "enhetsskole". Private skoler forsvant nesten helt, og alle barn gikk i samme skole med tilnærmet felles lærestoff i hele den obligatoriske skoletiden uten linjedeling. Norge fikk det mest høystammede tre i Europa. Differensiering først etter folkeskolen (Tønnesen 2011: 54)
De siste tiårene av det 19.århundre er lærerstandens storhetstid. Ny garde med unge utdannede lærere kom ut i allmueskolen. Organiserte seg i lærerforeninger og arbeidet med lønnsspørsmål, pedagogikk og skolepolitikk. På landsbygda hadde lærerne et stort utdanningsmessig forsprang på resten av befolkningen (Tønnesen 2011: 35). Disse nye lærerne så på lærergjerningen som et livsvarig yrke. Søkte seg ut av sin egen bygd (s.36)
Med over 30 skolepliktige barn måtte man ha faste skolehus. Førte til at det ble reist et par tusen små skolehus. Et lite klasserom og et rom som læreren kunne bo i. (Tønnesen 2011: 34)
Lærerinnene kom fra Samfunnets høiere lag - fra embedsfamilier, byborgerskapet. Hadde gjerne middelskole før lærerutdanning. Klasseskille mellom lærerne (naturbarna) og lærerinnene (sivilisasjonens barn). Dannede klasser kom i kontakt med fattigfolks barn. (Tønnesen 2011: 36)
Stortinget åpnet i 1869 for at kvinnelige lærere kunne jobbe i skolen. Først underviste de i håndarbeid, for de yngste elevene og for rene jenteklasser. Fikk omlag halvparten av lønnen til mannlige lærere. Hadde problemer med å komme inn i landsfolkeskolen fordi jenter og gutter gikk sammen. 1890. Utgjør lærerinnene 62% av lærerstanden (Tønnesen 2011: 36)
Lærerutdanningen blir treårig. Skifter navn fra lærerseminar til lærerskole. Ønsket å oppgradere statusen til utdanningen.
Et arkitektonisk budskap med sin imponerende verdighet. Inne i klasserommet stod kateteret på en forhøyning - understreker skolekunnskapens viktighet og skolens autoritet med krav til disiplin (Tønnesen 2011: 54) Byskolene satte også i gang med nye oppdelinger (Tønnesen 2011: 34).
Lærerveiledning omkring århundreskiftet gikk ofte langt i retning av å anbefale at læreren ledet elevene i takt. Særlig de store byskolene la vekt på dette. (Tønnesen 2011:38)
Studiet av gamle lærebøker speiler ganske godt hva slags kunnskap som blir ansett som viktig. Lærebøkene blir uhemmet brukt i nasjonsbyggingens tjeneste (norsk, sang og historie). Norge var det beste landet og de fleste andre nasjoner overlegne. Viktig å utvikle fedrelandskjærligheten for Norge (ikke Sverige) Selv om andre fag kom inn hadde kristendomskunnskap fortsatt et høyt timetall
Lærerinnene fikk lite støtte av mannlige lærere i forhold til likelønn. Oppretter eget fobund (Tønnesen 2011: 37)
Denne type avstraffelse hadde allerede gått sterkt tilbake de siste tiårene før dette (Tønnesen 2011: 41).
Ny læreplan som var sterk påvirket av reformpedagogikken i mellomkrigstiden. Anna Sethne på Sagene skole var foregangsgivende i 1930-årene. Fokus på gruppearbeid, leirskole og arbeidsbøker. (Tønnesen 2011: 42-43)
Lærerskolen blir fireårig. I tillegg blir det opprettet en toårig linje for de som har gått på gymnaset.
Rett før krigen går så godt så alle barn på syvårig folkeskole, men flesterparten får ikke noe mer utdanning. Barnehager finnes omtrent ikke. Omtrent 25% av ungdommen (14-18 år) går på skole. 1-2 prosent går på universitet og høgskole. (Tønnesen 2011:57)
Forsøksgymnaset ble opprettet som en alternativ videregående skole. Lærer og gymnasiast skulle være samarbeidspartner (ikke herre og knekt). Reformpedagogiske forløpere: Olav Storstein - Stabekk gymnas - gruppearbeid og prosjektoppgaver (finne ut mer om dette). Boken "Fremtiden sitter på skolebenken" (1946).
Så langt det er mulig og faglig forsvarlig skulle alle gå på den ordinære skole i sitt nærmiljø - hjemmeskolen. Tilpasset opplæring. Elever med særlig store problemer skulle etter sakkyndig vurdering få spesialundervisning. (Tønnesen s.112)
Gamle yrkesskoler ble nå studieretninger. Gymnaser ble allmennfaglige studieretninger. yrkesskoler ble studieretning for håndverks- og industrifag. Konflikt om skolene burde organiseres med flere studieretninger på samme skole. AP ville ha enhetsskoler. Høyre aksepterte skoler med en studieretning. Skolene ville ikke bli en del av en enhetsskole. Gymnaslærere vs yrkesfaglærere (Tønnesen 2011:91)
- Differensiering blir vektlagt. Moderat reformpedagogikk. - Frihet i valg av lærestoff. Stort rom for lærerens egen vurdering. - Evaluering viste at de fleste allikevel holdt seg til lærebøkene. - Vanskelig å realisere differensiering. Lite gruppearbeid, elevene i liten grad planlegge undervisningen (Tønnesen 2011: 84).
Nye læreplaner for videregående skole blir innført. De er like M74 i den forstand at de er maksimumsplaner. De inneholder langt flere emner enn det man rekker over. (Tønnesen 2011: 90)
- Ønske om å presisere hva som skulle være skolens lærestoff. - Lokalt læreplanarbeid på skolen i forhold til fordeling av lærestoff på trinnene. - Skolen måtte satse mer på holdningsarbeid og klassemiljø. Nye spesialpedagogiske og sosialpedagogiske oppgaver. - Sterkere vekt på teamarbeid (Tønnesen 2011: 85-86)
Allmennlærerutdanningen blir utvidet fra 3-4 år (1990-tallet). PPU blir utvidet fra et halvt år til ett år (1992). Dette inkluderer en styrking av fagdidaktikken. På 1990-tallet omfatter også høyere utdanning stadig flere. (Tønnesen 2011: 118).
Etablering av skolefritidsordningen. Fritidshjem er hjemlet i barnevernloven, SFO lovfestet i opplæringsloven. Stor forskjell fra det å være barn på 80-tallet. 2000: Rundt halvparten av småskolebarna oppholder seg på skolen en hel vanlig arbeidsdag. En årsak er at kvinnene gikk ut av hjemmet (70-80-tallet)
9 år senere, høsten 1990, ble Gudmund Hernes statsråd i Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Frem til desember 1995. Et sentralt prinsipp for Hernes vær målstyring. Poenget er å finne ut om målene ble nådd heller enn å foreskrive hvordan de skulle nås (regelstyring) (Tønnesen 2011: 102)
Reform 94. Bakgrunn var problemer med frafall på 1980-tallet. Man innførte nå lovfestet rett til videregående opplæring (fylkeskommunene måtte opprette nok elevplasser). Man skulle heller starte på en hovedretning. Over 100 grunnkurs ble slått sammen til 13 grunnkurs. Alle utdanningsveier burde kunne gi generell studiekompetanse. Man fikk også en styrking av allmenne fag i den yrkesfaglige studieretning (mer teorifag).
Generell del av L97 ble innført allerede i 1994 fordi den skulle gjelde for videregående skole som gjennomgikk en reform allerede da. Med utgangspunkt i formålsparagrafen så ble planen delt inn i seks mennesketyper.
We'd love to hear from you. Please send questions or feedback to the below email addresses.
Before contacting us, you may wish to visit our FAQs page which has lots of useful info on Tiki-Toki.
We can be contacted by email at: hello@tiki-toki.com.
You can also follow us on twitter at twitter.com/tiki_toki.
If you are having any problems with Tiki-Toki, please contact us as at: help@tiki-toki.com
Close